Mer om konseptet

Seminaret er en del av en strategi om å bistå/inspirere til at Langfjellaregionen best mulig kartlegger villreinens- og tamreinens liv – og samspill med mennesker – gjennom 10 000 år, bygger undervisning, identitet og næring på disse natur- og kulturverdiene og strekker seg mot en bærekraftig utvikling som ivaretar disse verdiene for kommende generasjoner.

En del av filosofien til seminaret, er at ulike kompetanser i samfunnet deler teoretisk kunnskap, praktisk kunnskap og verdikunnskap: forskere, forvaltere, friluftsfolk, fagfolk som jegere og gjetere, folk flest med sine tilfeldige observasjoner, folkevalgte mfl.

– Vi har et sterkt ønske om at den lokale kunnskapen, særlig erfaringskunnskapen, må fram i lyset og at den må deles og styrkes, sier Ola Vaagan Slåtten, initiativtakeren til Langfjellaseminaret. – Her skal alle stemmer høres! Både teoretisk- og erfaringsbasert kunnskap skal fram, og også ulike syn på utviklinga framover og verdien av dette. Vi håper og tror seminaret vil fungere som en møteplass for enda bedre fjellforvaltning, sier Slåtten.

 

 Vegen og verdigrunnlaget

Seminaret er en del av en strategi om å bistå/inspirere til at Langfjella-regionen best mulig kartlegger villreinens- og tamreinens liv – og samspill med mennesker – gjennom 10 000 år, bygger undervisning, identitet og næring på disse natur- og kulturverdiene og strekker seg mot en bærekraftig utvikling som ivaretar disse verdiene for kommende generasjoner. Vi har et sterkt ønske om at ikke minst den lokale kunnskapen må fram i lyset og at den må deles og styrkes.

På jakt etter mønstre i natur og kultur

Forskere leter etter mønstre, eller sammenhenger. De andre gruppene ovenfor ser også mønstre. Noen, som Nils Faarlund, bruker etter hva jeg kan forstå ordet mønstergjenkjenning som en motsats til ordet analyse. Mønstergjenkjenning blir det en gjør, men ikke helt kan sette ord på: for eksempel den prosessen som skjer i det skredet går og noen velger en handlemåte. Eller den prosessen som skjer i det en ser et tre og sier "gran" eller "furu", uten å ha plukket treet fra hverandre og analysert det først. I denne siste forståelsen, som kanskje er den vanlige, er mønstergjenkjenning og intuisjon ord med samme innhold. Mønstre en finner, kan om en vil og får det til, etterprøves med vitenskapelige metoder.

Hvor er Langfjella?

Langfjella er et navn som benyttes på fjellområdene fra Setesdalsheiene i sør til og med Filefjell i nord, forteller Yr. Andre strekker området enda lenger nord, men det vanlige er gjerne å avgrense med Jotunheimen. Ev. kan en si at det er tre sammenhengende villreinområder som utgjør Langfjella-regionen, da kommer i så fall Filefjell i en litt annen posisjon.

 

 

Benytte metoden andre steder, geografisk og tematisk?

Er Langfjellaseminarets metode mulig å benytte også andre steder, geografisk og tematisk? Ja, underegnede er interessert også i andre temaer og geografier og ser at en også der kan møtes, med ulike interesser, jobbe med å avklare noen felles fakta og så skape undervisning, identitet og næring sammen og se fram mot en felles framtid. I 2025 har underegnede diskutert med andre institusjoner hva som kunne være mulig ift. den pågående konflikten i Midtøsten, der underegnede har vært både FN-soldat og universitets-student på feltarbeid mv. Det er mange steder, mange felt, som kunne trenge demokratiske samtaler om framtida.

 

F-modellen og kunnskapsformer/bærekraft

Vi har brukt betegnelsen F-modellen på en oversikt som viser at mange vet noe om rein/villrein. Nedenfor er F-modellen koplet med kunnskapsformer og bærekraftig utvikling:

Nedenfor, i førsteutkastet, er det naturforvaltnings-perspektivet som brukes for å eksemplifisere, mer enn kulturminneperspektivet.
 

Faktakunnskaper

Forskere (NINA, UiO mv)

Forvaltere (DN, SNO, kommune, fjellstyrer/almenningsstyrer)

Fagfolk (jegere, tamreingjetere)

Folk flest (tilfeldige observasjoner)

Fjellvandrere (feltbiologer, friluftsentusiaster)

Fantasifulle (kreative arkeologer mv)

Fremmede (folk fra andre land/steder med villrein/tamrein)

Fortellere (tradisjonsbærere)

Folk med spesielle evner (klarsynte, sjamaner)
 

Ferdigheter i villreinfjellet

Forvaltere (DN, SNO, kommune)

Fagfolk (jegere, tamreingjetere)

Fjellvandrere (feltbiologer, friluftsentusiaster)

Fantasifulle (kreative arkeologer mv)

Fremmede (folk fra andre land/steder med villrein/tamrein)

... med flere
 

Holdninger

Folkevalgte

Forstandere (prester)

Filosofer

Framtida (barnebarn, representanter for den 7. generasjon)

... og alle de andre gruppene ovenfor
 

Rammer/forutsetninger, mål og midler

En må sørge for at sosiale behov som dette ikke går ut over de økologiske tålegrensene/forutsetningene:

Føde (mat)

Ferdsel (motorisert, sleper)

Friluftsliv

Fritidsaktiviteter som alpinanlegg

Frambringing av elkraft

Fritidsboliger