Hvordan ting henger sammen?

Det er ikke så lett å si hvordan ting henger sammen i verdenen vår, eller i tilværelsen eller i det hele tatt. Noen er eksperter på verdensrommet, i den grad det går an, noen er eksperter på folk, planter, husdyr, ville dyr, musikk eller andre ting.

Mer og mer, kanskje, ser vi at folk er folk og må behandles som folk enten de er kvite eller svarte, enten de elsker en av motsatt kjønn eller en av samme kjønn, enten de bor her eller der, enten de tror på en religion eller på en annen, eller de tror på alt eller på ingenting, enten de er for eller mot formueskatt. Vi må ha med et ‘kanskje’, for dessverre ser vi ofte, også nå om dagen, at det ikke er slik. Bor du der, og ikke der, så behandles du ofte veldig forskjellig.

Gaupa spiser rådyr, hjort og hare, det må vel bety at det er greit at vi gjør det samme? At vi kan spise mindre kveg og mer planter er sikkert og riktig. Vi er et levende vesen som de andre artene og vi er også i stand til å finne ut hva som kan mette flest på den vesle planeten vår.

Vi skal overlate kloden i samme eller bedre stand til neste generasjon. Vi er enige om det, selv om vi i det daglige kan havne i rutiner og egotripper som kan få oss til å glemme det. Folk er nok stort sett enige om framtidsmål, om de lever i samfunn der det i noen grad er lov til å tenke selv. De ti bud kunne nok alle livssyn enes om, kanskje ble det ni eller tolv om alle skulle være med å bestemme. Det er vel ikke så viktig med detaljene.

Det fins mange religioner og andre livssyn. Det er fint. En innvending mot de fleste livssyn kan være at de ikke virker å kunne si noe om hvorfor det i det hele tatt eksisterer noe som helst. Eller kanskje er ikke-eksistens en like umulig tanke for oss?

En innvending mot ateisme, de som avviser noe annet enn det vitenskapen kan si noe om, er at utallige opplevelser folk beskriver verden rundt tilsynelatende passer dårlig inn i ateistenes syn på verden. Disse utallige opplevelsene danner og tilsynelatende ofte mønstre, og likevel er ikke mønstrene interessante for de vitenskaps-troende?

En innvending mot de store religionene kan være at mange virker å være fornøyde med å tro på det som noen en gang skrev, selv om dette kan virke å stride mot hva disse troende ellers mener om ting. Troende kan virke tilfredse med å tro på andres skrevne ord, heller enn, eller like mye som egne dype opplevelser. Og de er ofte svært sikre på at de riktige setningene er akkurat som de selv tror, og noen tusen andre grupperinger tror akkurat det samme, at de riktige setningene er akkurat som de tror. Mange ser også litt stort på det, kaller også andre grupperinger for troende, og er ikke så nøye med detaljene.

Om en går til sjamanisme, en blanding av ur-tro og ur-vitenskap, ikke den en finner på tivoli eller i ukeblader, men den som urbefolkningene har med seg, så finnes et sterkere blikk på hva en selv kan erfare og oppleve, eller hva en gruppe mennesker kan oppleve sammen. Sitter du stille ute noen dager og ser på soloppgang og solnedgang, kan du kanskje finne rom mellom tankene der en dypere erkjennelse og forståelse kan glimte til iblant? Sjamanismen virker og å respektere alt liv på en klarere måte enn religionene ofte gjør?

Selv om sjamaner av det jordnære og dyktige slaget tilsynelatende ofte kan erfare og erkjenne mye både om hvor vi kommer fra, hvor vi er og hvor vi skal, så blir det for dem som for alle andre, dagens jobb blir å kle på seg, spise måltider, jobbe, være sammen med andre, osv.

Det var nettopp valgår i Norge. Det betyr at politikerne ofte springer hit og dit og ofte snakker om dagsaktuelle detaljer, enkeltsaker, leker sammen med andre osv., for å få oppmerksomhet. Men ikke undervurder dem. For mange av dem, kanskje alle, er det et grunnsyn i bunn, de mener noe om demokrati, fordeling, nye løsninger osv. Prøv å se dette gjennom all virak og støy i valgkamper. Alle er vi jo politikere på et vis, noen blir glade i slike verv, kanskje veldig dyktige, og vil ikke slutte, det er pluss og minus med det og.

Vi får alle gjøre som best vi kan.

1.1.